Definição e significado de Informasjon

Informasjon er opplysningen om noe, men ikke fullt kunnskap siden en ikke nødvendigvis helt forstår eller aksepterer den.

  Informasjon, data og kunnskap innen informasjonsteknologi

Informasjon brukes mye som begrep innen informasjonsteknologi. Informasjonen lagres som data og begrepene brukes ofte om hverandre. Innenfor informasjonsvitenskapen skiller man som regel mellom begrepene data, informasjon og kunnskap. I denne sammenhengen opererer man vanligvis med følgende definisjoner:

• Data er symboler representert i organisert i bestemte mønstre som representerer fakta, observasjoner og/eller ideer, og som det er mulig å kommunisere, fortolke og manipulere ved hjelp av menneskelige eller automatiske prosesser. Eksempler på dette er elektriske impulser, magnetiske og mekaniske tilstander, tekst og lyd/film/bilde.

• Informasjon er den forståelsen eller fortolkningen et menneske trekker ut av data på grunnlag av kjente konvensjoner for den benyttede representasjonsform. En slik tolkning av data vil være betinget av: Evnen til å oppfatte data, kulturell kontekst, konvensjoner for tolkning, forståelse av protokoll for innkoding av data samt evne til å forstå meningsinnholdet i data.

• Kunnskap er internalisering av informasjon; summen av et individs oppsamlede informasjon.

Informasjon som blir forstått og omdannet til kunnskap, vil skje på en måte som vil være unikt for ethvert individ.

  Informasjon innen kommunikasjonsteknologi

En praktisk måte å implementere informasjonsutvekslig på datamaskiner på er å benytte beskjeder eller meldinger. En beskjed/melding er noe som gis/sendes fra en avsender A til en mottaker B. Informasjonen i denne hva som helst som avsenderen (og mottageren) velger å legge i det, med andre ord er det et produkt av en bevisst handling fra avsender. Det behøver ikke å være verken sant, viktig eller riktig. Mottageren B kan imidlertid befinne seg i en ubevisst tilstand i forhold til A idet meldingen sendes. Overførselen A → B kan da ikke mottas, eller overførselen kan mistolkes. Språket som benyttes i meldingen er også kritisk for mottakeren.

Denne forståelsen av informasjon fikk oppmerksomhet etter publiseringen av en artikkel av Claude Shannon i 1948 som het A mathematical theory of communication. Denne artikkelen la grunnlaget for det som siden har blitt kalt informasjonsteori.

Denne tankegangen brukes til å programmere tilstandsmaskiner (fra engelsk Finite State Machine (FSM) – Se engelsk Wikipeda). Disse benyttes i telekommunikasjonssystemer hvor all utveksling av informasjon skjer som signaler mellom uavhengige prosesser. Disse signalene er vanligvis implementert som meldinger. Prosessene befinner seg alltid i en av et antall forhåndsprogramerte tilstander, og tilstanden i mottaksøyeblikket er avgjørende for hvordan informasjonen skal tolkes. Signalet (informasjonen) kan derfor ignoreres helt, godtas, og i blant også forårsake en tilstandsendring som igjen kan medføre at prosessen deretter kun aksepterer et helt nytt sett av signaler.

  Informasjon som mønster

Informasjon kan også forståes som et hvilket som helst mønster. Dette innebærer at informasjon ikke nødvendigvis krever en aktiv avsender, men krever i hvert fall en bevisst mottaker som er i stand til å tolke mønsteret og tillegge det mening. For eksempel er tekst et mønster utgjort av av bokstaver og andre tegn som, for den som snakker språket som skrives, kan tolkes og gi mening.

Noen bruker også begrepet informasjon om mønster som ikke bevisst tolkes av noen. For eksempel vil DNA-koder kunne betegnes som informasjon, på tross av at det ikke er noen bevisst entitet som fortolker koden.

  Informasjon i fysikken

Her er en kommet frem til at informasjon er det motsatte av, eller negativ entropi.

  Informasjon som sanseinntrykk

Når en organisme med et nervesystem registrerer sanseinntrykk oversettes disse til elektroniske impulser. Disse impulsene vil noen kalle informasjon.

Informasjon som konsept har et mangfold av betydninger, alt fra hverdagslig bruk til bruk i tekniske miljøer. Ordet har sammenheng med verbet å informere, og en som informerer gir informasjon eller opplysninger (om noe). Det stilles i utgangspunktet ikke noe kvalitetskrav til informasjonen, men generelt er begrepet informasjon nært knyttet til forestillinger om kommunikasjon, mening, begrensning, kontroll, kunnskap, data, form, undervisning, mental stimulans, mønster, persepsjon og representasjon.

  Se også

• Informasjonsteori