Publicitade R▼
⇨ definição - Wikipedia
Publicidade ▼
Wikipedia
En nattmann (tidligere betegnelse også rakker), var en person som utførte arbeid med tømming av utedoer og latriner i bymessige strøk. Han kastrerte hester, tok seg av bortkjøring og nedgraving av kadavere av selvdøde dyr og feide piper. Rakkeren var også hundefanger. Nattmannen kjørte omkring med hest og nattmannssluffe for å gjøre jobben sin.
Navnet kommer av at enkelte av disse arbeidsoppgavene gjerne ble utført om natten eller svært tidlig om morgenen for at innbyggerne skulle bli minst mulig sjenert, bl. a. av lukt. Nattmannen hadde gjerne avtale med en gårdbruker i området om levering og/eller deponering av avfallet. Avfallet kunne også inkludere vanlig husholdningsavfall.
Navn som f.eks Nattmannsbekken tyder imidlertid på at også andre former for deponering var i vanlig bruk. Frem til 1871 ble avfallet fra deler av Oslo tømt på den såkalte «Natmandshaugen», der Stensparken og Fagerborg kirke ligger i dag. [1]
Nattmannen fikk også oppgaver som assistent for bøddelen eller skarpretteren i forbindelse med henrettelser og andre avstraffelser. Etter en halshogging var det rakkeren som fikk i oppgave å sette det avhogde hodet på stake. Og det var han som måtte grave ned det maltrakterte liket på retterstedet.
Arbeidet ble regnet som skittent, og statusen til en nattmann var svært lav. Nattmannen og alt hans vesen og familiens eventuelle rakkerunger, var foraktet av alt og alle; folk regnet dem som urene, og de utgjorde 1700-tallets urbane pariakaste.[1]
Betegnelsen rakker anses å komme fra tysk «Racker» (svensk «Rackare»).
Innhold |
I Forordningen av 7. februar 1749 utstedt av kong Fredrik V er både skarpretterens og nattmannens oppgaver i forbindelse med tortur og henrettelse av dømte mordere klart beskrevet.
Conteùdo de sensagent
calculado em 0,016s