Publicitade R▼
⇨ definição - Wikipedia
Publicidade ▼
liv (n.)
beltested, bevegelse, det å være/bli til, eksistens, fart, gjord, linning, midje, rørsle, tilværelse
liv (n. neu.)
Ver também
Publicidade ▼
⇨ (liv)vidde • føre et skikkelig liv • gi liv til • ikke for mitt bare liv • liv og røre • liv og sjel • liv(sløp) • liv-/redningsbelte • liv-/redningsbåt • liv-/redningsbøye • med (...) liv • på liv og død • som gjelder liv og død • ta liv • ta sitt eget liv
⇨ De andres liv • Det gode liv i Alaska • Dette er ditt liv • En dag i Ivan Denisovitsj' liv • Gerd-Liv Valla • Her blir det liv • Her har jeg mitt liv • Jakten på det gode liv • Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv • Kvinnen i mitt liv • Liv (1934) • Liv (andre betydninger) • Liv (navn) • Liv Aakvik • Liv Aasen • Liv Andersen • Liv Arnesen • Liv Bliksrud • Liv Dommersnes • Liv Emma Thorsen • Liv Grete Skjelbreid Poirée • Liv Gulbrandsen • Liv Hatle • Liv Hauknes • Liv Heløe • Liv Jessen • Liv Køltzow • Liv Lundberg • Liv Marie Austrem • Liv Marit Moland • Liv Marit Wedvik • Liv Mevang Bjerkensjö • Liv Mildrid Gjernes • Liv Nysted • Liv Osa • Liv Runesdatter • Liv Signe Navarsete • Liv Stubberud • Liv Thorsen • Liv Tyler • Liv Uchermann Selmer • Liv Ullmann • Liv og død • Liv-Benedicte Bjørneboe • Liv-Kjersti Eikeland • Med Liv som innsats • Ni liv • Ni liv (band) • Ni liv (bok) • Nytt Liv Media • Profeten Brians liv og historie • Skrues liv • Stridende Liv • Veronikas to liv
liv (n.)
liv; livsstil; -førsel[ClasseHyper.]
det å være/bli til, eksistens, liv, tilværelse[Hyper.]
leve[Dérivé]
liv (n.)
organic phenomenon (en)[Hyper.]
liv (n.)
caractère de ce qui a de la vie, est vif (fr)[Classe]
animation (fr)[Classe]
liv (n.)
liv (n.)
area, region (en)[Hyper.]
kropp, torso[Desc]
liv (n.)
organisme[ClasseEnsembleDe]
liv (n.)
linning[ClasseHyper.]
produit de la mercerie (fr)[ClasseParExt.]
serrer (fr)[termes liés]
vêtement (fr)[DomainDescrip.]
band, bånd[Hyper.]
liv (n.)
liv; livsstil; -førsel[Classe]
propriété, qualité de l'être (l'Être) (fr)[ClasseHyper.]
(age) (en)[termes liés]
exister (fr)[Nominalisation]
liv (n.)
liv (n.)
hendelse[Hyper.]
liv- (adj.)
privilégié (fr)[Classe]
choisi (fr)[Classe]
liv- (n.)
sea boat (en)[Hyper.]
liv- (n.)
Wikipedia - ver também
Wikipedia
Liv er fenomenet som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Det eksisterer ingen enkeltfaktor som definerer alt liv. De fleste definisjoner er en samling av flere kriterier. De vanligste kriteriene som inngår er:
Liv er knyttet til komplekse kjemiske strukturer og forutsetter en stoff- og energiflyt fra og til omgivelsene. I og med at vi bare kjenner til livsformer på jorden, og at man derfor ikke kan vite sikkert hva som kjennetegner liv generelt og hva som er særtrekk for jordisk liv, er det best å redegjøre for disse to fenomenene hver for seg.
Ordet «livet» i bestemt form brukes gjerne generelt eller symbolsk om den menneskelige tilværelsen og livsforløpet, særlig det som gjelder et enkelt individ, og ofte i motsetning til døden.
Innhold |
Liv | |
---|---|
Acathocystis turfacea («soldyr») |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Vita, Biota, Vitae, Eobionti |
Norsk(e) navn: | liv på jorden, jordisk liv, organismer m.m. |
Hører til: | |
Antall arter: | 8,74 millioner (±1,3 millioner)[1] |
Habitat: | alle |
Utbredelse: | Jorden |
Delgrupper: |
Alle livsformer på jorden går tilbake på én felles stamform. Noen av denne organismens egenskaper er bevart som universelle homologier hos alle livsformer som fins i dag:
Livet på jorden er knyttet til vann og hydrokarbonforbindelser. Livsformene er bygget opp av celler. (I noen grupper blir cellemembranen imidlertid oppløst.) Alle livsformer på jorden deler dessuten noen celleorganeller, bl.a. ribosomer.
Til slutt benytter alle jordiske livsformer seg av den samme genetiske koden. Det vil si at «oversettelsen» fra RNA eller DNA til proteiner følger den samme oppskriften. Enkelte endringer i koden har skjedd i løpet av livets evolusjon, men alle former kan enkelt avledes av én opprinnelig kode.
Noen av disse egenskapene kan være nødvendige for liv, mens andre (som den genetiske koden) er mer eller mindre tilfeldige særtrekk ved jordisk liv. Å skille mellom dette er som sagt ingen enkel sak.
Dagens livsformer hører til bakterier, arkebakterier og eukaryoter. De sistnevnte omfatter bl.a. dyr, planter og sopp. En del nyere forskning godkjenner ikke splitten mellom ekte bakterier og archebakterier og foretrekker å operere med en enkelt bakterierike: Monera.[2]
Nærmere ti millioner arter av organismer er kjent for vitenskapen. Det totale tallet nålevende arter er imidlertid det mangedobbelte av dette tallet – ifølge noen estimater eksisterer minst 100 millioner ulike arter. Disse nålevende artene utgjør i sin tur bare en brøkdel av livsformene som har funnets på jorden gjennom tidenes løp. Sannsynligvis har minst 99 % av alle arter dødd ut, slik at ti milliarder arter kan ses på som en nedre grense for det totale antallet livsformer som fantes og fins på jorden.
Dette stamtreet viser slektskapsforholdene mellom de basale grenene i «livets tre».
Man ser bl.a. at vi (eukaryotene) er nærmere beslektet med arkebakterier enn med bakterier (og omvendt – at arkebakterier er nærmere beslektet med oss enn med bakterier).
Dagens systematikk deler livsformene inn i fem eller seks riker:[3]
Inndelingen og grupperingene er fortsatt omstridt. Den svenske Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna[3] opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer[4] observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Thomas Cavalier-Smith hevder imidlertid at det er seks riker.[5]
Virus betegnes ofte som mikroorganismer, mens det i andre sammenhenger påpekes at virus ikke er liv. At virus ikke skal være liv, bygger på en streng tolkning av en definisjon på liv som forutsetter stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser. Virus kan ikke "drepes", siden det ikke har noe stoffskifte som kan stoppes, men det kan ødelegges (brytes ned).
En slik tolkning er imidlertid nominalistisk og vanskelig å forene med evolusjonsteorien. I dag mener man at virus har oppstått fra andre livsformer gjennom sekundær forenkling. Virus er helt avhengig av andre livsformer for å formere seg, og kan derfor ikke være en tidlig eller primitiv «nesten-livsform». Virus kan rett og slett ikke ha eksistert før livet hadde oppstått, og må derfor ha oppstått fra mer komplekse organismer (sannsynligvis flere ganger uavhengig av hverandre). Dermed blir det veldig kunstig å ville ekskludere noen av grenene i «livets tre».
Virus kan i en viss forstand sies å ha et stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser – bare på litt andre måter enn andre organismer: Når nye virus «bygges» av vertscellen, kan viruset sies å vokse og å oppleve stoffskifte (om enn drevet av vertscellen). Reaksjon på miljøinnflytelser fins ikke i form av atferd, men virus har i hvert fall evnen til å infisere vertsceller. Dette innebærer nødvendigvis at viruset «responderer» til kjensgjerningen at det har kommet i nærheten av en vertscelle. Det viktigste argumentet er imidlertid at virus kan evolvere, altså gjennomgå biologisk evolusjon.
Som man ser, er flere tolkninger mulige. Dette kommer av at alle overganger i naturen, selv de mellom levende og død materie, er flytende; og at alle definisjoner nødvendigvis bærer en porsjon vilkårlighet i seg. Det samme problemet oppstår når man vil definere utenomjordisk liv (se nede).
Vitenskapen som undersøker betingelsene for utenomjordisk eller ekstraterrestrisk liv, heter astrobiologi. Så langt kjenner man ikke til liv utenfor jorden. Mange vitenskapsfolk antar imidlertid at sannsynligheten for liv andre steder i universet er nokså stor. Den første grunnen til dette er at de fleste stjerner antakeligvis har opptil flere planeter (selv om bare et fåtall har blitt observert). Derfor må det finnes mange steder i universet der forholdene ligger til rette for liv. For det andre tok det maksimalt noen hundre millioner år fra miljøet på jorden ble «levelig» til det faktisk hadde oppstått liv her. Dette kan tyde på at liv oppstår nokså fort når forholdene ligger til rette for det.
Som sagt er det vanskelig å fastslå fellestrekk for alt liv i universet når man bare kjenner til jordens vann- og karbonbaserte liv. Til en viss grad vil det også være et skjønnsspørsmål å avgjøre om et visst fenomen skal kalles liv eller ikke.
Mange biologer ser på evolverbarhet som en brukbar definisjon på liv. Det vil si at enheter må kunne gjennomgå evolusjon for å kunne omtales som levende. Dette innebærer at alle livsformer i universet kan formere seg, har en form for arv (som ikke trenger å være DNA- eller RNA-basert), og kan tilpasse seg til miljøbetingelsene.
Aksepterer man evolverbarhet som definisjon på liv (se over), vil man oppdage at det fins flere fenomener også på jorden som må betegnes som liv, selv om de vanligvis ikke omtales som levende. To ikke-biologiske fenomener som er evolverbare, er dataprogrammer og ideer. For å kunne skille mellom disse og «biologisk liv», kan disse fenomenene omtales som kunstig liv.
Datavirus er et eksempel på dataprogrammer som har evnen til å spre seg selv til nye «verter» (datamaskiner). I tillegg har de en form for arv (kopiering av sin egen eksekverbare kode). Til slutt tillater denne formen for arv «mutasjoner» (stokastiske kopieringsfeil). Datavirus har altså alle egenskaper som skal til for å kunne simulere evolusjon.
Richard Dawkins var blant de første som argumenterte at ideer er en tredje form for evolverbar enhet. Han innførte ordet mem for slike enheter. Memer er all informasjon som kan spres og lagres. Eksempler er moter, melodier, språk, teorier, religioner, teknologier osv. Felles for disse er at de kan lagres (i hukommelsen, på papir, på harddisken osv.), at de kan gis videre til andre individer som bruker/husker/viderefører dem (= memenes «forplantning»), at de kan endre seg over tid (= memenes «mutasjoner»), og at noen memer dukker under i «memenes naturlige seleksjon» (moter blir avleggs, melodier glemmes, språk dør ut, teorier forkastes osv.). Dermed har også memer evnen til evolusjon og egenskaper som ligner på liv.
Commons: Kategori:Stamtre – bilder, video eller lyd |
Wiktionary: Liv – ordboksoppføring |
Wikispecies: Liv – detaljert artsinformasjon |
Wikiquote: Liv – sitater |
Conteùdo de sensagent
calculado em 0,046s